Jakten på karbondioksidet

Den blå stålkonteineren ser lite spennende ut ved første øyekast, men inneholder en norsk karbonrevolusjon.

Etter et halvt års bygging var installasjonen på plass på Fortum Oslo Varmes energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud i slutten av februar i år.

Konteineren med de merkelige pipene er nemlig et miniatyr karbonfangstanlegg. Den fanger ca 3, 5 tonn CO₂ hver dag,  men så slippes det ut i lufta igjen.

– Lagring er ikke etablert enda, så foreløpig er det «Catch and release». Hensikten med piloten er å teste aminløsningen mot vår spesifikke røykgass for å lære mest mulig om fangstprosessen, utslipp, nedbryting av aminet og generelt teste prosessen, forteller Jannicke Gerner Bjerkås, CCS-direktør hos Fortum Oslo Varme.

CCS’en i tittelen hennes står for Carbon Capture and Storage, eller karbonfangst og -lagring på godt norsk.

Teknologien fungerer

Det lille pilotanlegget har siden oppstarten vært gjennom et omfattende testprogram. Selv om det er lite i forhold til et fullskalaanlegg, inneholder det alle komponentene som i et anlegg av full størrelse.

– Hva har dere lært?

– Vi har først og fremst lært at fangstteknologien fungerer. Og den fungerer godt. Den fanger opp mot 99 prosent av CO₂en i røykgassen, og utslippene er svært lave og langt under utslippsgrensen. Teknologien er nå sertifisert av Det Norske Veritas, noe som var en milepæl. Alt ligger til rette for å gå i gang med neste fase, som er å etablere et fullskala fangstanlegg, forteller Bjerkås.

Hun presiserer at det fortsatt er mye som må læres og testes, men det må skje i neste fase, når det store anlegget er bygget:

– Fintuning av prosessen, energiforbruk og optimalisering er områder vi må jobbe videre med i neste fase, men for å komme videre nå må vi satse og bygge et fullskalaanlegg.

Planen er å fange CO₂ og omdanne den til flytende form for å minske volumet. Deretter fraktes den  til mellomlagring på Oslo Havn og derfra i skip og videre i rør ut til et felles, permanent lager under havbunnen i Nordsjøen. 

Læring i å feile

Et karbonfangstanlegg er jo ikke akkurat hyllevare. Fortum valgte teknologileverandør Shell på bakgrunn av deres erfaring med CO₂ fangst på et canadisk kullkraftverk, og deres erfaring med aminteknologi. Alt hadde imidlertid ikke gått på skinner for canadierne, og i det ligger mye lærdom:

– Det var det første storskala fangstanlegget på industrirøykgass i verden, og de har hatt masse problemer. Slik vil det alltid være på et «first-of-a-kind» industrianlegg. Men man får identifisert en rekke utfordringer, og gjør ikke den samme feilen om igjen. Det har vært nyttig for oss, forteller Bjerkås.

Hovedutfordringen var at renseanlegget ble bygget i Canada for et kullkraftanlegg. Altså en annen røykgass, en annen industri og en annen verdensdel.

Smart by

Klemetsrud klart for CO2-rensing

– Det er ikke samme fokus på utslipp i Canada som i Norge eller, forsåvidt, i Europa. Så da vi spurte etter data, fikk vi følelsen av at de ikke ville dele det med oss. Etter hvert forstod vi at det ikke var redselen for å dele, men rett og slett at de ikke hadde mer data, med krav om kun èn årlig måling. Det første målingen hadde ikke fungert, så de hadde bare en måling å vise til. Det syntes vi og Gassnova var for lite data til å kunne anbefale å gå i gang med fullskala anlegg her i Oslo. Derfor ble det besluttet å bygge pilotanlegget som står her.

Det første skrittet mot karbonfangst

«Før jeg sier noe om hvordan vi kan realisere CCS, la meg gjenta betydningen av hvorfor vi trenger CCS. Det er i følge Det internasjonale energibyrået, et av de viktigste tiltakene for å nå klimamålene»

Med disse ordene innledet Olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg et innlegg på Gassnovas frokostmøte om CCS i Arendalsuka i år.

Forslaget til Statsbudsjettet viser også at regjeringen ønsker å bruke mer penger på CO2-håndtering det kommende året. Det bevilges 215 mill. kroner på posten for fullskalaprosjektet, dette inkluderer også avslutningen av arbeidet med en undersøkelsesbrønn for lagring. Den nåværende planen for prosjektet er en investeringsbeslutning i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjett for 2021.  

På anlegget på Klemetsrud kan Bjerkås bekrefte en enorm interesse for pilotprosjektet. «Hele verden» lurer på hvordan teknologen har fungert, og om dette kan bidra til å løse klimakrisen. Tidlig i september kom EUs energi- og klimakommisær Miguel Arias Canete på eget initiativ til Norge for å snakke om CO₂-fangst og -lagring.

Beskjeden fra FNs klimapanel er ikke å ta feil av. Innen 2030 må verden halvere CO₂-utslippene hvis vi skal nå 1,5-gradersmålet.

– Så vi har vel egentlig ikke noe valg – CO₂-fangst spiller en helt avgjørende rolle for å greie dette?

– Ja, uten tvil. Vi klarer ikke kutte utslippene raskt nok, og vi kommer ikke i mål uten CO₂-fangst. Det holder ikke bare å bygge ut fornybar energi, for selv om det går raskt går det ikke raskt nok, og i tillegg er det mange andre utslipp som ikke vil reduseres selv om vi får fornybar energi på plass. Karbonfangst er en ekstremt effektiv måte å ta store utslipp ut av kretsløpet. For vår del vil det jo være å fange CO₂ fra avfallsforbrenning, noe som også vil være en viktig og effektiv måte å kutte utslipp på for andre byer og andre land.

Deponering eller brenning

– Vil vi ikke trenge å sortere søpla når vi får et slikt fangstanlegg på plass? 

– Jo, det avfallet vi brenner her skal være sortert avfall. Avfall som kan brukes på nytt skal sorteres og gjenvinnes for å beholde ressursene i kretsløpet. Men etterhvert vil plasten bli så forurenset og av så dårlig kvalitet at den må ut av kretsløpet. Det beste for miljøet er å energigjenvinne denne typen avfall gjennom avfallsforbrenning. Deponering er ingen god løsning, det har vi gått bort fra her i Norge, og Europa jobber nå med å avvikle avfallsdeponier for å redusere klimautslipp og miljøskader.

Piloten på Klemetsrud viser at avfallsbransjen er godt egnet for karbonfangst. Her er det store punktutslipp som ikke kan fjernes på andre måter, men som er enkle å fange. Potensialet for teknologieksport og globale utslippskutt er også stort. Europa har mer enn 450 avfallsforbrenningsanlegg som slipper ut 90 millioner tonn CO2 årlig. 

 

Vi klarer ikke kutte utslippene raskt nok, så vi kommer ikke i mål uten CO2 fangst.

Jannicke Gerner Bjerkås

NHO er heller ikke i tvil om at Norge har stort potensiale som foregangsland for CCS:

– Norge må satse på å etablere seg som et industri-lokomotiv for lavutslippssamfunnet og bidra med klimaløsninger. Ikke minst vil karbonfangst være avgjørende på verdensbasis, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.

Karbonfangst for avfall og sement

Det er to industrianlegg som er aktuelle for CO₂-rensing: Fortum Oslo Varmes energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud og Norcems sementfabrikk i Brevik. Begge har vært igjennom mulighetsstudier, og nå er det opp til norske politikere å beslutte om staten skal bevilge penger til et fullskalaprosjekt på begge disse punktutslippene.

Levende by

Oslos avfall – fra dumping i fjorden til lagring under havbunnen

NHO hyller begge prosjektene, og omtaler dem som verdensledende.

– De to nasjonale prosjektene kan bli først i verden til å realisere store utslippskutt i sine bransjer, og der CO₂transporteres til lager i Nordsjøen, sier NHO-sjef Almlid.

Både Klemetsrud og Norcem-anlegget inngår i statens fullskalaprosjekt for å etablere en hel verdikjede med fangst, transport og permanent lagring av CO₂. Investeringskostnaden for den fulle verdikjeden er estimert til 15-20 milliarder kroner med to fangstprosjekter. Det inkluderer også transport, mellomlagring og videre transport av CO₂ til havbunnen.

– Dette er en ny næringsvei og en stor mulighet for Norge. Vi kan utnytte den kompetansen vi har på geologi, oljebransjen og norsk sokkel, og ikke minst utnytte de enorme mulighetene for lagring av CO₂, sier CCS direktør Bjerkås.

Men dyrt er det. For det finnes foreløpig ingen forretningsmodell på CO₂-fangst.

– Det er for billig å slippe ut klimagasser. Det er mye dyrere å fange CO₂, og slik vil det være fram til vi får volumet opp og får teknologiutvikling og kostnadskutt. Derfor må utviklingen hjelpes litt i gang, slik man gjorde det med blant annet vindkraft og solkraft.

– Behov for to fullskalaanlegg

Både anlegget på Klemetsrud og Norcems anlegg er banebrytende i hver sin bransje, med tanke på muligheten for store utslippskutt.

Flere aktører i verden og EU har uttrykt stor interesse for begge fangstprosjektene, og mange venter nå på at lageret etableres. Med flere anlegg kommer erfaring og reduserte kostnader, mener Bjerkås, og påpeker at hele logistikken også taler for at politikerne burde støtte begge prosjektene, ikke bare ett som mange frykter:

– Med bare ett fangstanlegg blir det stor sårbarhet i verdikjeden. Mengdene CO_2. fra kun ett anlegg er små i forhold til kapasiteten i verdikjeden, og dersom man får uforutsette stans stopper hele logistikken. Med to fangstanlegg får man økt robusthet og i tillegg oppnår man å demonstrere fangstteknologien i to ulike, men svært viktige industrier for CCS-teknologi.

Casene er også litt ulike. Norcem ligger på kai, så de slipper å transportere CO₂ til havna.

– Men mange av verdens anlegg ligger ikke ved kai. Derfor vil vi vise at CO₂ kan fanges fra utslippsanlegg også inne i landet. Det blir avgjørende for å nå verdens klimamål og stanse den globale oppvarmingen på 1,5 grader.