Dette er forslagene til nullutslippssone

Større sone gir større klimakutt, men omfatter flere mennesker og er mer kompliserte å gjennomføre. To fagetater har sett på hvor og hvordan Oslo kan bruke dette virkemiddelet.

Tekst Redaksjonen Foto Nils Gelting Andresen

Oslos mål er å bli en tilnærmet nullutslippsby i 2030. For å redusere utslippene fra veitrafikken må alle person- og varebiler være elektriske. Tyngre kjøretøyer må også kjøre uten klimagassutslipp eller på biogass. Ett tiltak for å bidra til dette er «nullutslippssoner» i byen, der bare utslippsfrie kjøretøyer slipper til.

Bymiljøetaten og Klimaetaten har på oppdrag fra Byrådsavdeling for miljø og samferdsel vurdert hva som må til og hvor i byen disse sonene kan være. Bakgrunnen er at Oslo kommune ønsker å etablere en pilot for nullutslippssoner. Formålet med nullutslippssoner er å få raskere overgang til nullutslipps-kjøretøy, særlig for næringstransporten og innfasing av elektriske varebiler.

Da bystyret i fjor vedtok Klimastrategi for Oslo mot 2030, stemte de samtidig for å søke staten om lov til å gjøre dette. Svaret kom i regjeringens ferske klimamelding, som åpner for at kommuner kan innføre slike soner som klima- og miljøtiltak.

klimagassregnskap: utsikt over oslo fra torshovdalen
Klimabudsjettet
Utslippene i Oslo ned 6,7 prosent

To aktuelle områder

Sonen skal bli et geografisk avgrenset område der kun nullutslippskjøretøy vil ha tilgang. Det betyr at kjøretøyet må drives av elektrisitet, hydrogen, biogass eller muskelkraft for å kunne kjøre innenfor sonen.

– Etablering av nullutslippssoner vil både ha klimaeffekt og gi bedre luftkvalitet. Samtidig må vi ved etablering ta hensyn til beboere, bransjer og utrykningskjøretøy. Sonene må være logiske, og det er viktig med nok tid til innfasing og forberedelse for de som blir berørt, sier direktør Heidi Sørensen i Klimaetaten.

Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten

Bymiljøetaten og Klimaetaten har vurdert syv ulike konsepter opp mot 11 kriterier, og foreslo høsten 2020 at to konsepter utredes nærmere.

– Vi anbefaler å se nærmere på Bilfritt byliv-området – uten Tøyen og Grønland – og området innenfor Ring 2. I utredningen ser vi på en rekke alternativer for hvilke kjøretøy det skal gjelde og når det skal innføres. Ut fra hensynet til klima er det viktig at alle typer kjøretøy er med, og at sonen er stor nok. Samtidig som det må brukes god tid i prosessen for å innføre tiltaket, sier Sørensen.

alternativer for nullutslippssone, kart

Dette er de forskjellige utstrekningene for nullutslippssone som ble vurdert. Ring 2-området dekker alt innenfor den ytterste rosa streken, mens Bilfritt Byliv-området er markert med grønt.

Erfaringer fra andre byer

I arbeidet med utredningen har de to etatene sett på erfaringer fra byer i Europa. Det er flere som har innført lavutslippssoner og sett god effekt av tiltaket både når det gjelder trafikkreduksjon i sonen, raskere utskiftning av kjøretøyparken og bedre luftkvalitet.  Den viktigste forurensingen fra eksos er nitrogendioksider. Nullutslippssoner kan både kutte klimagass-utslipp og gi bedre luftkvalitet lokalt.

Flere av byene peker på at det er viktig med et felles konsept og koordinering nasjonalt. Det vil gi større forutsigbarhet for bransjer som transportfirmaer og næringsliv, men også håndheving av regelverk. Effekter som utskifting av kjøretøypark og etterspørsel etter teknologi vil bli større og det vil bli enklere å benytte seg av erfaring mellom byer.

Oslo har derfor dialog med Bergen, som også planlegger nullutslippssone. Nå utreder Bergen kommune hvordan sonen skal avgrenses og hvordan de skal gjennomføre og håndheve tiltaket.

 

Mer om de to alternativene

fra utredningen i 2020. Her kan du lese hele rapporten

 

Bilfritt Byliv, konsept 2C

  • Geografisk avgrensning lagt til Bilfritt byliv-området (unntatt Grønland og Tøyen).
  • Det foreslås forbud mot fossildrevne personbiler og lette varebiler fra 2023.
  • Som en mulig opptrapping kan tyngre, fossile kjøretøy også bli utestengt fra sonen fra 2025.
  • De direkte utslippene fra veitrafikk innenfor området er i dag om lag 2500 tonn CO2. Forventes også å ha utslippseffekt utenfor sonen og vil derfor trolig oppfylle kravet om 5000 tonn i 2023.
Rådhusgata kan bli liggende innenfor nullutslippssone

Rådhusgata kan bli liggende innenfor nullutslippssonen

«Konseptet oppfyller trolig krav til utslippskutt fastsatt i bestillingen. Det vurderes at sonen, med foreslått opptrapping i 2025 til variant E, i stor grad vil bidra til å kutte klimagassutslipp og føre til overgang til nullutslippskjøretøy for alle segmenter. Sammenliknet med de øvrige konseptene, scorer konsept 2C godt på kriterier som omhandler tilrettelegging for en funksjonell og effektiv sone. Sonen har et begrenset antall veier som leder inn til sonen, noe som er en fordel med tanke på å finne en løsning for skilting og håndheving. Videre fremstår sonen forståelig og området som omfattes er helhetlig. Tiden til innføring vurderes likevel som kort, da det er en rekke problemstillinger knyttet til blant annet håndheving og tilrettelegging for overgang til nullutslipp, som må løses.»

 

Innenfor Ring 2, konsept 6E

  • Geografiske avgrensning lagt til innenfor Ring 2. Selve Ring 2 er ekskludert fra sonen.
  • Det samme gjelder riksveinettet, eksempelvis Ring 1, E18 og veisystemet rundt Oslo S. Kjøring til og fra Bygdøy utenom sonen bør sikres.
  • Det foreslås forbud mot alle fossile kjøretøy i sonen fra 2025.
  • Vil sørge for kutt langt over kravet på 5000 tonn CO2 i innføringsåret, og trolig tidligere fra lette kjøretøy. Forventes å ha store ringvirkninger utenfor sonen.
  • De direkte utslippene fra veitrafikk innenfor området er i dag om lag 30 000 tonn CO2
Ved Tøyenkrysset danner Finmarksgata grensa for en eventuell nullutslippssone

Ved Tøyenkrysset danner Finnmarksgata grensa for en eventuell nullutslippssone

«Konseptet skårer gjennomgående bra på de prioriterte vurderingskriteriene. Sonen vil i svært stor grad bidra til overgang til nullutslippskjøretøy for alle kjøretøysegmenter og dermed bidra til reduksjon av både CO2 og NOx. Sonen har et stort potensial for utslippskutt, som er langt utover det som er satt som minimumskrav i bestillingen. Videre har sonen nokså god måloppnåelse på vurderingskriteriene som omhandler tilrettelegging for en funksjonell og effektiv sone. Dette har imidlertid stor grad sammenheng med at det i vurderingen, er tatt hensyn til at det er bedre tid til å planlegging og etablering av infrastruktur.»

 

Veien videre

Utredningen ble oversendt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel i oktober 2020. Bymiljøetaen skal nå i gang med en videre utredning og samarbeider med Klimaetaten der det er relevant. Oslo skal også søke om å få gjennomføre en pilot i tråd med det Klimameldingen åpnet for. Som en del av utredningsarbeidet skal det gjøres en medvirkningsprosess.

Byrådet har gitt Bymiljøetaten en bestilling på videre arbeid på å utrede nærmere en nullutslippssone innenfor det opprinnelige bilfritt bylivsområde i løpet av 2022. Sonen vil da omfatte alle lette kjøretøy, med unntak for HC-kjøretøy, utrykningskjøretøy og drosjer (unntak for drosjer frem til de får nye miljøkrav fra 1. november 2024). I løpet av 2023 skal tunge kjøretøy også inkluderes ved at kun tunge nullutslipps- eller biogasskjøretøy har tilgang.

Sonen skal etter planen utvides til hele området innenfor Ring 2 i 2026. Bymiljøetaten og Klimaetaten skal i gang med å vurdere dette nå. For å kunne ta endelig stilling til valg av sone er det flere ting som må avklares for eksempel håndheving og skilting av sonen, det er også viktig at interessenter som beboere, næringsliv, vare- og nyttetransportaktører med flere ivaretas og informeres på en god måte i det videre arbeidet.

Krav til en nullutslippssone

Etatene vurderer det slik nullutslippssonen skal begrenses til å kun omfatte kommunale veier. Statlige veier som går gjennom, eller i tunnel under, området blir altså ikke berørt. I tillegg er det brukt et sett med kriterier:

·        Sonen bør kutte Oslos klimagassutslipp med minst 5000 tonn CO2 årlig

·        Sonen bør bidra til å redusere utslippene av den helseskadelige NOx-gassen

·        Sonen bør føre til overgang til utslippsfrie kjøretøyer innen 2025

·        Sonen bør bidra til å det blir mindre bilkjøring

·        Det bør være god tilgang til ladeinfrastruktur for personbiler og næringstransport når ordningen trer i kraft

·        Det bør være areal til omlasting av varer på mindre utslippsfrie kjøretøy tilknyting til sonen

·        Sonen bør være praktisk å håndheve

·        Den geografiske avgrensingen bør oppleves som forståelig

·        Konseptet bør gi forutsigbarhet for berørte parter og interessenter