Varmt og vått vær er ikke lenger «mot normalt»

Det nye normalværet er varmere og våtere enn det var før. Det er noe vi ta alle må hensyn til.

Tekst Lise H. Eide Foto Arkiv/Yvona Holbein

Du merket det sikkert ikke, men i 2021 fikk Norge en ny klimanormal. På Meteorologisk institutt betød det nye tall som danner utgangspunkt for hva som er normalt vær. Tidligere var det temperaturene fra årene 1961 til 1990 som ble brukt som sammenligningsgrunnlag. Nå er 1991 til 2020 den nye perioden som danner utgangspunkt for «normalt vær»

– Normaler er gjennomsnittet av været over 30 år. Dette brukes til for eksempel å beskrive klima for et sted eller land.  Det brukes som en referanse for å sammenlikne klima før og nå, eller klima på forskjellige steder. En klimanormal brukes også til dimensjonering og klimatilpasning. Vi må tilpasse oss slik at bygget eller veien tåler det klimaet det skal stå i og er dimensjonert for været som oppleves der, forklarer Helga Therese Tilley Tajet fra Meteorologisk institutt.

Det var Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) som i 1935 bestemte at man trengte felles referanser for klimaet, såkalte standardnormaler. Det var også de som fant ut at hver periode skulle vare i 30 år. Det sikret en så lang dataperiode at man unngikk påvirkning fra kortvarige variasjoner.

 

En person som går med paraply. Snø på bakken
Klima i klasserommet
Hva er egentlig forskjellen på vær og klima?

Kortere vinter

Nå er det en litt varmere og våtere klimanormal som gjelder. For Oslo innebærer det en økning i temperaturen med 1,3 grader. Det betyr også 10 prosent mer nedbør enn den gamle normalperioden, fra 763 millimeter nedbør i året til 836 millimeter.

klimanormal, Helga Tajet, portrett

Helga Therese Tilley Tajet

– Økningen i temperatur gjør at sesongene endrer seg litt. På Blindern har vinteren blitt 22 dager kortere, høst og vår har begge økt med fem dager og sommeren har økt med 12 dager, sier Tajet. Hun legger til at det gjelder ved bruk av den klimatologiske definisjonen på sesongene som tar utgangspunkt i temperaturen.

I Norge har gjennomsnittstemperaturen økt med over én grad Celsius siden 1900. Dette er ikke så langt fra den globale temperaturøkningen, men mens vi globalt har sett en temperaturøkning fra normalperiode til normalperiode, ser dette litt annerledes ut i Norge. I 1960-årene og rundt 1980 var det noen kjølige perioder. Perioden 1961-1990 var derfor kaldere enn den foregående, og i landsgjennomsnitt kun litt varmere enn perioden 1901-1930.

klimanormal, graf

Her ser du gjennomsnittstemperaturen årlig i Norge gjennom de fire siste 30-årsperiodene. De svarte strekene markerer normalen for hver periode. Fra den nest-siste til den siste perioden gjør normalen et hopp på en hel grad (kilde: Meteorologisk institutt).

Men fra 1980 har det vært en betydelig oppvarming, og perioden 1991-2020 er definitivt den varmeste normalperioden hittil, både i Norge som helhet og i alle landsdeler.

– 2020 er det aller varmeste året registrert på stasjonen vår på Blindern i Oslo siden målingene startet der i 1937. Årsmiddeltemperaturen var 8,7 grader. Det er 1,7 grader over normalen og 3 grader over gammel normal, forteller Tajet.

klimanormal, årstider

De siste tretti årene setter også en ny standard for hvor lange vi kan forvente at hver årstid er i Oslo. Den nye normalen innebærer 22 færre dager med vintertemperaturer, mens de andre tre årstidene blir lenger (kilde: Meteorologisk institutt).

Tilpasning til ny klimanormal

Å ha en normal er å ha et referansepunkt. Det gjør at vi kan sammenlikne været nå mot hva som er forventet, og beskrive hvordan klimaet forandrer seg over tid. Meteorologene ønsker også å ta utgangspunkt i et vær folk kan kjenne seg igjen i, og ikke minst varsle når været blir veldig uvanlig, som ved ekstremvær.

Hva er klimatilpasning?

Klimatilpassing innebærer å forstå konsekvensene av at klimaet endrer seg og iverksette tiltak for å på den ene siden å hindre eller redusere skade, og på den andre siden utnytte mulighetene som endringene kan innebære.

kilde: Miljødirektoratet

Men det handler ikke bare om hvordan man kommuniserer været med folk. Det handler også om at man skal bygge hus og veier som tåler klimaet. Da snakker vi om klimatilpasning.

– Klimatilpasning handler om å ta hensyn til dagens og fremtidens klima når man bygger og utvikler, for eksempel en by. En klimatilpasset vei skal blant annet ha riktig helning for å kunne ta unna mye vann og sørge for avrenning der det kan fordøyes og renses. Avrenningsvannet skal dessuten ikke ta med seg forurensing videre gjennom byen. Dette er altså ikke et fag, men en måte å gjøre ting på som tar hensyn til klimaendringer, forteller klimatilpasningsrådgiver Guro Sørnes Kjerschow fra Klimaetaten i Oslo.

Her jobbes det for at befolkningen skal få en felles forståelse for utfordringene, og for et samarbeid internt mellom ulike sektorer. For klimatilpasning krever at mange vet hva det dreier seg om – og hvorfor.

Guro Sørnes Kjerschow

– Klimatilpasning er ikke bare kommunenes ansvar, alle må bidra. Enten man bor i et borettslag eller enebolig med hage bør man tenke gjennom hvilke løsninger som finnes for akkurat din tomt. Hva skjer hos deg om det for eksempel kommer styrtregn?

Lokale utfordringer

Klimatilpasning vil arte seg forskjellig i ulike deler av landet, for det gjør også utfordringene. I Oslo er ikke været like utfordrende som mange andre steder, men det er en by med mange mennesker – og det gjør den sårbar.

– Mange bygninger, mye infrastruktur og veier er det vi må ta hensyn til. Fysiske installasjoner gjør oss mer sårbare for overvann enn man er i mindre bebygde områder. Dette er vårt lokale problem, og andre kommuner kan ha andre utfordringer, forklarer hun.

Smart by
Slike tak skal holde deg tørr på beina i årene fremover

Jordbrukskommuner kan for eksempel oppleve utfordringer knyttet til tørke og økt forekomst av plante- og dyresykdommer. Men også erosjon og avrenning av jord, næringsstoffer og plantevernmidler. Andre kommuner kan være mer utsatt for skred, flom, havnivåstigninger eller vind.

– Hvis vi ikke tar hensyn nå, vil det bli dyrere for oss siden. Da vil vi måtte bruke flere skattekroner på å reparere, og det gjelder også i private hager og boliger, påpeker Guro Sørnes Kjerschow.