Polariserende? Slett ikke! Klimavennlige valg har blitt normalen

Klimavennlig adferd er blitt vanlig. Folk flest reiser kollektivt i hverdagen, kutter matsvinn og velger elbil – hvis de i det hele tatt vil eie egen bil. Støtten til at vi sammen skal kutte utslipp her hjemme er fortsatt stabilt høy. Vi ser imidlertid tegn på fallende klimaengasjement hos de yngste. 

Tekst Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten i Oslo kommune Foto Hampus Lundgren

Dette er en lengre versjon av et innlegg som først ble publisert i AvisaOslo

 

Den årlige Klimaundersøkelsen i Oslo og nabokommunene viser at klimatiltak har blitt mainstream, og slett ikke er så polariserende blant folk som mange kanskje tror. Det er bra. Vi ser en jevn stigning av folk som svarer at de enten allerede har lagt om til mer klimavennlig adferd eller regner med at de vil gjøre det. 

Oslofolk rapporterer at de kjører mindre bil til jobben og at de flyr sjeldnere. Over halvparten svarer at de spiser mindre kjøtt enn før eller vil gjøre det. Samtidig kan det virke som om klima er mindre mobiliserende, mens gode klimavaner rett og slett har blitt det normale. Klima- og miljøengasjementet har alltid gått i bølger, men fellesnevneren har vært at den siste bølgen alltid har vært sterkere enn den foregående. Nå kan det se ut som om klimavennlige vaner får fotfeste, selv om vi sannsynligvis befinner oss i en liten bølgedal.   

For klimaet har det ingenting å si hva motivet er, så lenge det som er blitt vanlig å gjøre, også fører til lavere utslipp.

Noe av det mest slående med resultatene i Klimaundersøkelsen de siste sju årene er hvor lite de har beveget seg. Støtten til Oslos klimamål er fortsatt høy, selv når vi nå er mye nærmere 2030, da målet skal nås.  I 2017 svarte 3 av 4 at de mente det var enten svært eller ganske viktig at Oslo har et mål om å kutte 95 prosent av klimagassutslippene innen 2030. I årets klimaundersøkelse støtter 2 av 3 målet, mens andelen som synes det er uviktig har steget litt, fra 12 til 19 prosent. Bystyrets klimaambisjoner har med andre ord solid støtte.  Korona, krig i Europa, energikrise og inflasjon har ikke ført til at oslofolk vil at vi skal slutte med lokale klimakutt. 

Er ungdommen skuffet?

Det er sju år siden bystyret vedtok at klimautslippene skal reduseres med 95 prosent. Fremdeles synes godt over halvparten av befolkningen at arbeidet med nå målet gjør byen vår bedre. Blant de under 30 år mener 61 prosent at klimatiltak gjør Oslo til en bedre by, mens bare 13 prosent er uenig. Likevel er det i denne aldersgruppen vi ser de største svingningene. 78 prosent mente 2030-målet var viktig i 2017, hele 89 prosent mente det samme i 2020, men i år er oppslutningen redusert til 68 prosent i. For all del, dette er svært høye tall, men bør likevel reflekteres over. 

Det er fristende å spekulere på mulige årsaker til et tilsynelatende dalende klimaengasjement hos de unge. Fører manglende resultater, både internasjonalt og nasjonalt, til økende apati? Er den skolestreikende generasjonen veldig, veldig skuffet over at det ikke har skjedd mer for å redde klimaet? I Oslo har vi kommet et godt stykke på vei mot målet. Det siste utslippsregnskapet vi har, fra 2021, viser at 30 prosent av utslippene nå er kuttet. Globalt og for Norge som helhet er utviklingen langt unna det som kreves for å nå 1,5-gradersmålet i Parisavtalen

Om dette er et varig skifte hos de yngste gjenstår å se. Samtidig er det viktig at klima dypest sett er et voksenspørsmål. Skal vi unngå farlige klimaendringer må mye skje de neste 10-15 årene, og det krever først og fremst handling fra dagens 30 – 60 åringer, som bekler de aller fleste maktposisjonene.  

Parkering skjerper frontene

Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten

Folks prioriteringer er neppe helt upåvirket av at andre kriser gjør hverdagen, og økonomien, vanskeligere. Etter 2020 ser vi en liten nedgang i støtten til felles klimatiltak, men fra et veldig høyt nivå. Selv om støtten var enda høyere i 2018, er fortsatt 3 av 4 svært eller ganske enige i at det bør satses mer på kollektivtrafikken for å redusere behovet for bil i Oslo-området. Bare 9 prosent er uenige, så en videre kollektivsatsing i Oslo vil åpenbart ikke virke polariserende. 

Den generelle støtten til sykkeltiltak er stor, selv om oslofolk er mest delt i synet på tiltak som påvirker biltrafikk og bilhold. 1 av 2 mener framkommeligheten for syklister og gående bør prioriteres foran bilister, mens 1 av 4 er uenige i dette. Når vi derimot spør om et konkret tiltak som øker framkommeligheten for syklister, fjerning av parkeringsplasser i utvalgte traseer, ser vi et klart fall i støtten siden 2018. Nå er det flere som mener dette er uviktig enn viktig. 

Nærmer oss målet

Samtidig tyder ikke undersøkelsen på at endret holdning påvirker adferd i disse spørsmålene. Folk rapporterer at de oftere velger eller kommer til å velge klimavennlig transport i hverdagen. Både for sykling, gange og kollektivtrafikk ser vi en økning fra nivået før koronapandemien. Sammen med elektrifiseringen av bilparken vil dette ta oss enda noen skritt nærmere 95-prosentsmålet. Undersøkelsen viser også at flere vil senke eget forbruk og gjennomføre energisparetiltak hjemme. Det kan være åpenbare, økonomiske grunner til det. For klimaet har det ingenting å si hva motivet er, så lenge det som er blitt vanlig å gjøre, også fører til lavere utslipp.  

Klimabudsjettet
Her er tiltakene som tar Oslo nærmere klimamålet