Dette er ålegras

Planting av ålegras kan hjelpe til med å få livet tilbake i Oslofjorden. Her er en rask innføring i ålegrasenger.

Tekst Julie Alexandra Lie Pau Foto NIVA, Klimaetaten.

Ålegrasenger er marine undervannsenger dannet av sjøgraset ålegras. De utgjør en viktig naturtype som huser et rikt biologisk mangfold og produserer en rekke økosystemtjenester. I Norge består arten hovedsakelig av ‘vanlig ålegras’ (Zostera marina).

Ålegras er en flerårig blomsterplante som spres vegetativt via røttene eller gjennom kjønnet formering (frø). Over havbunnen har ålegraset blad som kan variere i lengde fra noen få desimeter til 1-2 meter. ​Bladveksten er høy i løpet av sommersesongen, og på vinteren vil bladene oftest reduseres eller forsvinne. Nye blad gror opp igjen fra røttene den påfølgende våren.

Se denne filmen for å lære mer om ålegrasenger og hvordan det restaureres:

ålegras

Hvorfor er ålegrasenger viktige?

Hvorfor er ålegrasenger viktige, plansje

Figur: NIVA, modifisert fra Great Pond Foundation. 

Friske ålegrasenger fungerer som en naturbasert løsning for klimatilpasning som gjør kystområdene mer robuste i møte med klimaendringene. Ålegrasenger bidrar blant annet til å opprettholde og beskytte et rikt biologisk mangfold som øker økosystemenes motstandsdyktighet mot effekter av klimaendringene. I tillegg beskytter de mot konsekvensene av økt ekstremvær ved å binde sedimentene, og produserer oksygen som bufrer mot havforsuring.

ålegras
Smart by
Vil få tilbake livet i Oslofjorden med ålegrasenger

Ålegrasenger fjerner også klimagasser fra atmosfæren. Den marine naturtypen tar opp og lagrer karbon både gjennom høy lokal primærproduksjon og sen nedbrytning i sedimentene. De «fanger» i tillegg partikler fra omkringliggende områder som blir lagret i sedimentene. Derfor er sedimentene det viktigste karbonlageret i ålegrasenger.

Dyreliv i ålegras: Foto: Edurardo Infantes

Ålegrasenger huser et rikt dyre- og planteliv. Foto: Eduardo Infantes (NIVA).

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har på oppdrag for Oslo kommune utredet kunnskapsgrunnlag og kartlegging av muligheter for restaurering eller reintroduksjon av ålegrasenger i Oslofjorden. De har også sett på hvordan det vil påvirke karbonopptak og klimatilpasning i fjorden. Arbeidet har resultert i både en rapport og en veileder:

Hvor finner vi ålegras?

kart punkter ved Gressholmen som ble undersøkt på befaring. NIVA ålegraseng

Utdrag fra rapporten: Punkter ved Gressholmen som ble undersøkt med drop-kamera på befaringen. Ytterst i den østre vika var det egnet substrat og dyp for ålegras. Vika på vestsida er for bølgeeksponert til å være egnet for ålegras. Kart: NIVA.

Ålegras finnes i grunne bløtbunnsområder i tempererte områder på den nordlige halvkule. De trives i beskyttede/middels eksponerte og svakt skrånede områder. Undervannsengene finnes langs Norskekysten fra ca. 0,5 meter til maks ca. 12 meter dyp, inkludert i Oslofjorden. Det samlede arealet for ålegras langs Norskekysten er ca. 60 km2.​

Det er ingen kjente forekomster av ålegras innenfor Oslo kommunes grenser i dag, men det er flere relativt store ålegrasenger i Bærum og Asker.  Det har tidligere vært registrert forekomst ved Gressholmen, men dette er flere år siden og usikkert om det var ålegras. Totalareal for ålegras i Indre Oslofjord er beregnet til ca. 900 000 m2 (0,9 km2) og nedre voksegrense er i snitt 3,4 meter.

I oktober 2021 ble det gjennomført en befaring av mulige områder for restaurering eller reintroduksjon av ålegras i Oslo kommune, i tillegg til potensielle donorenger utenfor kommunen. Det ble ikke observert ålegras ved Gressholmen, men på østsiden av Gressholmen er det et relativt stor og beskyttet bløtbunnsområde med egnet dyp for ålegras (ca. 1,5-3 m). NIVA anbefaler at sedimentprøver bør analyseres som en del av eventuelle pilotforsøk i området.

Hva er planen fremover for ålegrasenger i Oslofjorden?

Sommeren 2022 skal ålegraset prøveplantes flere områder i Oslofjorden (se kart). Dette skal så evalueres. Selve restaureringen utføres kun i områder der prøveplantinger viser positiv vekst etter ett år.

–  Vi ser frem til prøveplantingen til sommeren, og så blir det veldig spennende å se resultatet etter ett år. Da håper vi å kunne avklare hvor restaureringen av ålegrasengene kan skje, slik at de kan bidra til klimatilpasning og karbonopptak og på denne måten kunne bedre forholdene for dyre- og plantelivet i fjorden, sier Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten.

Lurer du på hvordan ålegraset skal restaureres i Oslo? Les mer her.

Restarurering av ålegras ett år etter Foto NIVA

Overvåkning av utplantet ålegras i Gullmarsfjorden, Sverige. Foto: Eduardo Infantes (NIVA).

Mulige testområder og donorenger for restaurering av ålegraseng Foto NIVA2

Mulige testområder i Oslofjorden. Kart: NIVA.

Mulige testområder og donorenger for restaurering av ålegraseng Foto NIVA

Mulige testområder og donorenger for restaurering av ålegraseng Kart: NIVA.