Vil få tilbake livet i Oslofjorden med ålegrasenger

Til sommeren starter et prøveprosjekt med å reetablere ålegrasenger i Oslofjorden. Ålegras er som et kinderegg: det demper bølger og gjør oss mer beskyttet mot uvær, det er oppvekstområde for kysttorsk, viktig leveområde for flere arter og det binder karbon fra atmosfæren.

Tekst Julie Alexandra Lie Pau Foto NIVA/Oslo kommune.

– Oslo kommune har mange tiltak for karbonlagring og

Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten

klimatilpasning i Marka og i byggesonen, men ingen i fjorden. Derfor ønsket vi å se på hvilke muligheter det er for å øke karbonopptak og lagring, legge til rette for klimatilpasning og samtidig bidra til å styrke naturmangfoldet i fjorden, sier direktør i Klimaetaten, Heidi Sørensen.

I vinter har Oslo kommune undersøkt ålegrasenger nærmere for å få mer kunnskap om tilstanden, og om de kan restaureres eller reintroduseres i fjorden ved Oslo. Konklusjonen er at dersom prøveplantingen lykkes, vil restaurering av ålegrasenger kunne ha stor verdi for både klimatilpasning og for karbonopptak og lagring langs kysten.

Byråd for miljø- og samferdsel Sirin Stav.

Byråd for miljø- og samferdsel, Sirin Stav.

– Vi Osloborgere er så heldige som har Oslofjorden som nærmeste nabo. Den er en enormt viktig ressurs for byen vår som huser et rikt dyre- og planteliv, beskytter mot uvær og reduserer CO2 fra atmosfæren. Dessverre trues den stadig av ytre faktorer som utbyggingspress, forurensing og ekstremvær. Restaurering av ålegrasenger kan være med på å snu den negative trenden, og ha stor verdi både for klimatilpasning og for å øke opptak og lagring av CO2 langs kysten. Dette er et veldig spennende prosjekt, og jeg gleder meg til prøveplantingen i sommer, sier byråd for miljø- og samferdsel, Sirin Stav (MDG).

Frisk ålegraseng utenfor Drøbak. Foto Eli Rinde
Smart by
Dette er ålegras
Dyreliv i ålegraseng Edurardo Infantes

Ålegrasenger huser et rikt dyre- og planteliv. Foto: Eduardo Infantes (NIVA).

Kun småskala restaureringsforsøk i Norge

Ålegrasengene i Indre Oslofjord har blitt mindre og fått dårligere tilstand de siste årene.  Grunnen er sannsynligvis en kombinasjon av økt havtemperatur, overgjødsling, overfiske, formørking og utbygging i strandsonen. Bevaring og bærekraftig forvaltning av eksisterende ålegrasenger er derfor nødvendig for at de kan fortsette å være viktige leveområder for et mangfold av arter.

I tillegg kan transplantering av ålegras fra nærliggende enger brukes som tiltak for å introdusere ålegras til nye områder eller restaurere der ålegraset har blitt borte. Det har vært gjort en rekke restaureringsforsøk med ålegras globalt, men kun noen få små-skala forsøk i Norge.

Ifølge helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden er ålegrasenger spesielt utsatte for utbyggingspress, mudring, forurensing og algevekst. I tillegg til å ha et høyt opptak av karbon er engene særlig viktig for biologisk mangfold. De er viktige yngleområder for mange av havets arter og bringer med seg mange andre arter der de slår seg ned.

Frisk ålegraseng utenfor Drøbak. Foto Eli Rinde

Frisk ålegraseng utenfor Drøbak. Foto: Eli Rinde (NIVA).

Med NIVA på laget

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har på oppdrag for Oslo kommune utredet kunnskapsgrunnlag og kartlegging av muligheter for restaurering eller reintroduksjon av ålegrasenger, og hvordan det vil påvirke karbonopptak og klimatilpasning i Oslofjorden. Klimaetaten, Bymiljøetaten og Oslo Havn er med i arbeidsgruppen.

Som del av arbeidet har NIVA levert 1) en rapport med et inngående kunnskapsgrunnlag om ålegras som klimatilpasning og potensiale for karbonopptak, og 2) en veileder for hvordan reintroduksjon og restaurering kan gjennomføres i praksis. Både rapporten og veilederen er nå publisert og kan leses ved å klikke på lenkene under:

NIVA har også oppdatert kartgrunnlaget og foreslått områder for restaurering. Rapporten og veilederen baserer seg på internasjonal forskning, tidligere prosjekter ledet av NIVA samt nye studier fra vestkysten av Sverige som har lignende miljøforhold og dominerende arter som i Oslofjorden.

For at restaureringen skal være vellykket er det viktig å forstå årsakene til at ålegraset har blitt borte og å motvirke de negative pressene på ålegraset. Lokale miljøforhold er viktigere enn den spesifikke restaureringsmetoden. De mest effektive tiltakene for å sikre robuste ålegrasenger i møte med framtidige klimaendringer er trolig å redusere næringstilførselen og fisketrykket. Om det er vellykket, vil restaurering av ålegrasenger kunne ha stor verdi, både for klimatilpasning og for å øke kystområdenes opptak og lagring av CO2.

  • Lurer du på hvordan ålegras restaureres? Sjekk ut denne videoguiden av forsker og professor Eduardo Infantes hos NIVA/Gøteborgs Universitet.
Livet i Oslofjorden
Meninger
– Oslofjorden har feber

Hvor kan Oslo få ålegrasenger?

Det er ingen kjente forekomster av ålegras innenfor Oslo kommunes grenser i dag, men det er flere relativt store ålegrasenger i Bærum og Asker.  På østsiden av Gressholmen er det et relativt stor og beskyttet bløtbunnsområde med egnet dyp for ålegras (ca. 1,5-3 m). NIVA anbefaler at sedimentprøver bør analyseres som en del av eventuelle pilotforsøk i området.

Sommeren 2022 skal ålegraset prøveplantes flere områder i Oslofjorden (se kart). Dette skal så evalueres. Selve restaureringen utføres kun i områder der prøveplantinger viser positiv vekst etter ett år.

–  Vi ser frem til prøveplantingen til sommeren, og så blir det veldig spennende å se resultatet etter ett år. Da håper vi å kunne avklare hvor restaureringen av ålegrasengene kan skje, slik at de kan bidra til klimatilpasning og karbonopptak og på denne måten kunne bedre forholdene for dyre- og plantelivet i fjorden, sier Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten.

Lurer du på hva ålegrasenger er? Les mer om dem her og hvorfor de er viktige for fjorden.

Mulige testområder og donorenger for restaurering av ålegraseng Foto NIVA2

Mulige testområder i Oslofjorden. Kart: NIVA.

Mulige testområder og donorenger for restaurering av ålegraseng Foto NIVA

Mulige testområder og donorenger for restaurering av ålegraseng Kart: NIVA.