Budsjett og strategi

Klimastrategi for Oslo mot 2030

Oslos klimastrategi ble vedtatt av Oslo bystyre i mai 2020 og er en oppdatert og samlet strategi for Oslos klimaarbeid. Strategien består av fem overordnede klimamål og 16 satsingsområder for å nå disse overordnede målene.

Last ned fullversjon av rapport:

Klimastrategi2030_langversjon_web_enkeltside
  • Forside
  • Satsingsområde 10, energi: Effektiv bruk

Satsingsområde 10, energi: Effektiv bruk

Bygg i Oslo skal bruke elektrisitet og varme effektivt og redusere energibruken

Energibruk i eksisterende bygg i Oslo er anslått å bli redusert med 8 prosent i 2030, ifølge beregninger fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Mange nye bygg gjør imidlertid at energibruken samlet anslås å gå opp med fire prosent uten nye tiltak.

Oslo kommune har gjennom mange år gjennomført tiltak i kommunal bygningsmasse. Energibruken per m2 svinger noe fra år til år, men trenden er gradvis nedgang fra ca 190 kwh per m2 2012 til 180 kwh per m2 i 2018. Den positive trenden kan i stor grad tilskrives at alle nye bygg har hatt strenge energikrav (passivhusstandard) siden 2014. I anskaffelsesstrategien ble kravene skjerpet til at kommunens egne nybygg som hovedregel skal ha plusshusstandard. Det finnes ikke en entydig definisjon av «plusshus», men en definisjon som ble utviklet av SINTEF, NTNU m.fl. i forbindelse med prosjektet «Zero Emission Buildings (FME ZEB) lyder: «Bygningens fornybare energiproduksjon kompenserer for klimagassutslippene fra hele levetiden til bygningen. Dette gjelder byggematerialer, konstruksjon, drift og produksjon, samt riving og gjenvinning».

Det er også gjennomført omfattende rehabilitering i eksisterende bygningsmasse og det er etablert bedre systemer for energimåling og rapportering. Gjennom byrådsperioden har det vært satt av en årlig pott på 20 millioner kroner til klimatiltak i kommunale bygg. Når kommunen leier lokaler skal det ifølge anskaffelsesstrategien inngås «grønne leiekontrakter». Som en hovedregel skal lokalene tilfredsstille lavenerginivå før 2020 og passivhusnivå eller tilsvarende fra 2020.

Mange av virkemidlene for å redusere energibruk i bygg retter seg mot nybygg. Gjennom de nasjonale byggforskriftene er det gradvis blitt skjerpede krav til energieffektivitet. Det er ventet ytterligere skjerpelser av byggforskriftene framover.

Det er imidlertid den eksisterende bygningsmassen som står for den største energibruken, og det er der potensialet for å redusere energibruk er størst. Spesielt er det viktig at det blir gjort energisparende tiltak når bygg rehabilite- res, da er det mest lønnsomt og lettere å få gode resultater. I tillegg er det viktig å gjennomføre tiltak som måling av energibruk, styring, regulering og varmegjenvinning. Mange energisparende tiltak er lønnsomme etter få år.

Gjennom Klima- og energifondet stimulerer Oslo kommune til tiltak for økt energieffektivitet for byen, innbyggerne og næringslivet. Enova gir også støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg for innbyggere og næringsliv. Oslo sin andel av denne støtten er lavere enn i resten av landet.

Utnyttelse av varme som ellers hadde gått til spille, er god ressursutnyttelse og styrker energieffektiviseringen i Oslo. Oslo gjenvinner i dag spillvarme fra avfallsforbrenning, avløp og datasentre og bruker dette i fjernvarmenettet. Til sammen utgjør spillvarme to tredjedeler av den totale energiproduksjonen i Oslos fjernvarmenett.

Mange bygg har de seneste årene byttet ut oppvarmingkilde fra fossil fyringsolje til fjernvarme. Dette har gitt betydelige reduksjoner i klimautslippene. I fjernvarmesystemet stammer rundt en prosent av energien fra fossil gass, bl.a. fordi gass brukes som spisslast.

Nye bygg som oppføres innenfor et konsesjonsområde for fjernvarme har tilknytningsplikt, i henhold til Plan- og bygningsloven. Det kan gjøres unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning. Plan- og bygningsetatet legger nå i slike vurderinger større vekt enn før på samspillsløsninger og ulike alternativers evne til å redusere effektbehovet i el-nettet.

Oslo er partner i forskningssenteret Zero Emission Neighbourhoods. De har som mål å implementere funn fra forskningen i konkret områdeutvikling framover. Forskningssenteret har definert et nullutslippsnabolag til å være et nabolag som reduserer utslippene av klimagassene mot null i løpet av sin livssyklus.

Byrådet vil:

  • Legge til rette for å ta i bruk fjernvarme der det er hensiktsmessig og arbeide for et fjernvarmesystem med økt bruk av spillvarme. Bruken av spillvarme fra avfallsforbrenning skal ikke gå på bekostning av målene om redusert avfallsmengde, økt resirkulering og mer materialgjenvinning
  • Legge til rette for energieffektive løsninger for kjøling av bygg og andre kjøleprosesser, eksempelvis gjennom bruk av overskuddsenergi fra kjøleprosesser til oppvarming av omkringliggende bygninger
  • Arbeide for at Oslos innbyggere og næringsliv i økende grad søker om og får energieffektiviseringsstøtte av Enova
  • Jobbe for strengere krav til smartere energibruk, lokal energiproduksjon og også redusert klimagassutslipp fra materialforbruket i framtidige nasjonale byggforskrifter (se mer om materialforbruk i satsing 11)
  • Videreføre arbeidet med å energieffektivisere kommunens egen bygningsmasse og følge opp og videreutvikle krav i kommunens nybygg