Budsjett og strategi

Klimastrategi for Oslo mot 2030

Oslos klimastrategi ble vedtatt av Oslo bystyre i mai 2020 og er en oppdatert og samlet strategi for Oslos klimaarbeid. Strategien består av fem overordnede klimamål og 16 satsingsområder for å nå disse overordnede målene.

Last ned fullversjon av rapport:

Klimastrategi2030_langversjon_web_enkeltside
  • Forside
  • Satsingsområde 14, klimaledelse: Mål, styring og budsjetter

Satsingsområde 14, klimaledelse: Mål, styring og budsjetter

Oslo kommunes system for klimastyring skal videreutvikles. Klimamål skal være styrende for kommunens budsjetter og klimabudsjett skal inngå i kommunens årlige budsjetter. Hensyn til utslippsreduksjoner og et endret klima skal ivaretas i alle relevante beslutninger

Raske utslippskutt, slik Oslos klimamål fordrer, innebærer at klimavurderinger må ligge til grunn for alle beslutninger som gjøres i kommunen. Det er spesielt avgjørende å unngå at det fattes beslutninger i det neste tiåret som medfører klimagassutslipp i 2030 og utover. Likeledes må behovet for å tilpasse Oslo til et endret klima ivaretas i alle relevante beslutninger, slik at vi unngår å «bygge oss inn i» framtidige problemer.

Klimabudsjett er et nytt styringsverktøy på klimaområdet som ble innført i Oslo kommune fra og med budsjettåret 2017. Budsjettet skaper tydelighet om hvilke klimatiltak som skal gjennomføres, hvor ansvaret for gjennomføring av tiltakene ligger og hvilken utslippsreduserende gevinst som forventes av tiltakene. Budsjettet skaper også klarhet i hvorvidt de samlete klimatiltakene står i forhold til vedtatte klimamålsettinger eller om det er behov for ytterligere tiltak for å sikre måloppnåelse. I tildelingsbrev til virksomheter som har ansvar for tiltak i klimabudsjettet, legges det inn føringer, resultatindikatorer og måltall for gjennomføring av klimatiltak. Det legges også klimaføringer med til- hørende veiledning i budsjett- og rapporteringsrundskriv som sendes til alle kommunens virksomheter. Utarbeidelse av klimabudsjett og oppfølging og gjennomføring av tiltak er en integrert del av kommunens ordinære budsjett- og rapporteringsprosess. Klimabudsjett og periodisk resultatoppfølging er viktige for forankringen av klimaarbeidet i byråd og bystyret.

Etter at Klimaetaten ble etablert i 2016 har den, sammen med kommunens øvrige virksomheter, gjort et betydelig arbeid med å utvikle systemer for å utarbeide og vurdere tiltak til klimabudsjettet samt oppfølging av disse tiltakene gjennom styringsdialogen. I endel tilfeller mangler det likevel et godt kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvilken klima- effekt ulike planer, tiltak og prosjekter i kommunen vil ha, og det kan mangle systemer eller føringer som sikrer at klimahensynet tillegges tilstrekkelig vekt.

Styringssystemet for klimaarbeidet må følge kommunens ordinære styringssystem, og omfatte vurdering av klima- konsekvenser gjennom hele prosessen; i planlegging, beslutningsprosesser, gjennomføring og resultatoppfølging. En fellesnevner ved alle styrings- og beslutningsprosesser hvor klima skal være integrert, er at det er behov for mer veiledning og kriterier for gode klimavalg. Det bør utarbeides nødvendig beslutningsstøtte som skal bidra til felles forståelse og enhetlig praksis mellom virksomheter og ulike beslutningsprosesser. Det er ofte positive syner- gier mellom klima, miljø og folkehelse. I den grad det er målkonflikter mellom hensynene, skal disse synliggjøres for beslutningstakere.

Planprosesser, investeringsbeslutninger og anskaffelser er identifisert som sentrale prosesser der hensynet til klima må forsterkes. For å lykkes med integrering av klimahensyn i disse prosessene må veiledning og styringsverktøy videreutvikles. Status for hvordan klimahensyn er ivaretatt må evalueres med jevne mellomrom for å trekke lærdom på tvers av virksomheter.

I planprosessene må det utvikles nye verktøy for å vurdere klimakonsekvenser i saksbehandlingen. Metoder for tall- festing av konsekvenser skal brukes der det er hensiktsmessig. Handlingsrommet i Plan og bygningsloven til å stille klimakrav bør styrkes.

For at klimahensyn skal tillegges tilstrekkelig vekt ved kommunens investeringer, er det viktig å se på hvilke føringer som bør gis og vurderinger som bør gjøres i de ulike stegene under utarbeidelse og gjennomføring av investerings- prosjekter. Veiledningen for konseptvalgutredninger (KVU) er et sentralt verktøy. Veiledningen må utvikles videre slik at denne gir god rettledning om hvordan klimahensyn kan vurderes og gjennomføres i praksis.

Oslo kommunes anskaffelsesstrategi legger føringer for at miljø og klima skal tillegges betydelig vekt i kommunens anskaffelser. Veiledning og verktøy for å vurdere miljø- og klimakriterier må videreutvikles slik at det blir enklere å vurdere ulike tilbyderes løsningsforslag. Det er videre nødvendig å styrke kompetansen til kommunens innkjøpere på dette feltet. Gjennom eierstyring skal Oslo kommune arbeide for at føringene som legges i anskaffelsesstrategien, også blir fulgt opp av kommunens hel- og deleide selskaper.

Samordning på tvers av beslutningsprosesser og forvaltningsnivåer skal også styrkes gjennom nettverk og dialog mellom virksomheter. Dette er nødvendig for å integrere klimahensyn tidlig i planleggingen og gjennom hele proses- sen. Der det er mulig, skal det etableres eller videreutvikles forutsigbare kriterier for klimahensyn, slik at beslutnin- ger blir konsistente på tvers av virksomheter og saker.

Bydelenes rolle i klimaarbeidet bør styrkes, blant annet gjennom videreutvikling av miljøledelsessystemene og gjennom kunnskapsbygging. Bydelene har også en viktig rolle som bindeledd mellom kommunen og befolkningen. Kommunalt risikobilde for Oslo gir en samlet oversikt over risiko og sårbarheter i kommunen. Den legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap på overordnet nivå og er en del av grunnlaget i de kommu- nale virksomhetenes egne ROS-analyser. På kort sikt er det nødvendig å opprettholde og styrke beredskap for blant annet naturhendelser. Med klimaendringene vil omfanget og intensiteten i naturhendelsene øke, og i langtidsarbeidet er det nødvendig at kommunen planlegger og utvikler beredskapen i takt med befolkningsvekst, økt belegg på infra- struktur, kommunale tjenester og risikobildene.

Klimaendringer og klimapolitikk skaper ulike typer risiko som må håndteres. Dette gjelder både fysisk risiko for- bundet med selve klimaendringene og risiko relatert til de store samfunns- og næringsendringene forbundet med overgangen til et lavutslippssamfunn (overgangsrisiko). Oslo kommune må sørge for at klimarisiko innarbeides i kom- munens styringssystemer og samtidig legge til rette for at næringslivet i Oslo vurderer klimarisiko i sine beslutninger og investeringer.

Byrådet vil:

  • Videreutvikle kommunens beslutningsprosesser slik at klimahensyn, både utslippskutt og klimatilpasning, blir ivaretatt i alle relevante prosesser
  • Videreføre og forsterke klimabudsjettet som system for planlegging og resultatoppfølging i kommunens klimaarbeid
  • Synliggjøre klimakonsekvenser av beslutninger gjennom kvantifisering av utslippsendringer, der det er mulig
  • Arbeide for å øke handlingsrommet i Plan og bygningsloven til å ivareta klimahensyn, både utslippskutt og klima- tilpasning, i plan- og byggesaker
  • Styrke bydelenes deltakelse i klimaarbeidet
  • Bruke styringsdialog og eierstyring enda mer aktivt som verktøy for å integrere klimahensyn, for utslippskutt og klimatilpasning, i planlegging og gjennomføring i kommunens virksomheter og i selskaper kommunen har eierskap i
  • Videreutvikle kommunens beredskapsarbeid rettet mot naturhendelser og dimensjonere beredskapen i takt med klimaendringene