Budsjett og strategi

Klimastrategi for Oslo mot 2030

Oslos klimastrategi ble vedtatt av Oslo bystyre i mai 2020 og er en oppdatert og samlet strategi for Oslos klimaarbeid. Strategien består av fem overordnede klimamål og 16 satsingsområder for å nå disse overordnede målene.

Last ned fullversjon av rapport:

Klimastrategi2030_langversjon_web_enkeltside
  • Forside
  • Satsingsområde 8, avfall: Ombruk og gjenvinning

Satsingsområde 8, avfall: Ombruk og gjenvinning

Oslo skal ha en kretsløpsbasert avfalls- og avløpshåndtering basert på ombruk, materialgjenvin-ning og energigjenvinning som ikke gir utslipp av klimagasser

Klimagassutslippene fra avfalls- og avløpssektoren består hovedsakelig av CO2 fra avfallsforbrenning, metangass fra deponier og lystgass fra avløpssystemet. Samlet står disse utslippskildene for 29 prosent av klimagassutslippene i Oslo, ifølge Miljødirektoratet. De to anleggene for avfallsforbrenning på Klemetsrud og Haraldrud står alene for 25 prosent av klimagassutslippene i Oslo.

For å nå Oslos klimamål, må avfallshåndteringen være tilnærmet utslippsfri i 2030. Dette gjelder både for hus- holdningsavfall og næringsavfall. Dette kan oppnås gjennom å minimere avfallsproduksjonen (redusert forbruk, økt ombruk), å maksimere materialgjenvinningen (først og fremst utsortere alt fossilt materiale, dvs plast og tekstiler, før forbrenning) eller ved å forbrenne avfall i anlegg med karbonfangst og sende karbonet til permanent lagring (ofte omtalt som Carbon Capture and Storage, CCS).

Klimamålene for Oslo og skjerpede krav til materialgjenvinning fra EU, stiller nye krav til avfallshåndteringen. EU har vedtatt et mål om 65 prosent materialgjenvinning innen 2035. Økt materialgjenvinning kan erstatte andre råvarer og bidrar til reduserte klimagassutslipp fra produksjon av varer utenfor Oslo. Økt utsortering av fossile fraksjoner som plast og til dels tekstiler, reduserer klimagassutslipp fra forbrenningsanleggene i Oslo. For å oppfylle nye krav om materialgjenvinning og redusere den fossile andelen av avfallet (plast og tekstiler) som forbrennes på anleggene, må eksempelvis ettersortering av restavfall vurderes. I tillegg bør utnyttelse av restressurser, som metaller og salter etter forbrenning, vurderes. Både gjenbruk og materialgjenvinning stiller krav til materialkvalitet. Et viktig prinsipp er at Oslo har ansvar for eget avfall, selv om det allerede foregår handel med avfallsressurser over kommune- og lande- grensene. Målet om utslippsfri avfallshåndtering skal ikke nås gjennom eksport av Oslos avfall og utslipp.

Biogass produseres i dag av avfallsprodukter som matavfall, husdyrgjødsel og kloakkslam. Produksjonen gir foruten biogass også en biogjødsel som er et fullverdig gjødselprodukt. Biogass kan brukes til oppvarming eller som drivstoff til kjøretøy. Biogass er kjemisk sett lik (fossil) naturgass, men den gir null fossile CO2-utslipp (se satsing 5). Biogass sidestilles med el og hydrogen som langsiktig løsning for å oppnå null klimagassutslipp fra tungtransport. Biogass kan også være aktuelt å bruke på skip.

Redusert forbruk og økt ombruk bidrar til redusert avfallsproduksjon. Kommunen har begrensede virkemidler for å påvirke avfallsproduksjonen. Produsentene har ansvar etter forurensningsloven for å tilby produkter som kan resirkuleres og som ikke gir utslipp av klimagasser ved sluttbehandling. Det kan for eksempel være å erstatte fossil plastemballasje med fornybare alternativer, eller å unngå materialblandinger som gjør det vanskelig å sortere ut og gjenvinne fossile produkter. Oslo kommune bør samarbeide med myndigheter og næringsaktører for å påvirke at design av produkter gjøres med tanke på materialgjenvinning.

I handlingsplan mot plastforurensning i Oslofjorden (byrådssak 1047/19) slås det fast at et av hovedmålene er at all bruk av unødvendige engangsartikler i plast i Oslo, både i kommunens egne virksomheter og i byen generelt, skal være faset ut. Dette vil også kunne bidra til reduserte klimagassutslipp.

I oktober 2018 publiserte FNs klimapanel en spesialrapport om 1,5 gradersmålet. Karbonfangst og lagring (CCS) trekkes frem i de fleste scenarier som helt nødvendig teknologi for å nå dette målet. CO2 må fanges fra utslipps- kilder innen industrien før den lagres dypt nede i geologiske formasjoner.

Energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud er ett av to industrianlegg som er med i det statlige prosjektet for reali- sering av fullskala karbonfangst og lagring i Norge, og som koordineres av Gassnova. Anlegget på Klemetsrud er det største punktutslippet av CO2 i Oslo. Anlegget driftes av Fortum Oslo Varme AS, hvor Oslo kommune eier 50 prosent. Prosjektet er nå i forprosjekt, som er den siste studiefasen før en investeringsbeslutning kan tas. Regjeringen har varslet at en investeringsbeslutning kan legges frem for Stortinget i 2020/2021.

Karbonfangst på Klemetsrudanlegget vil kunne fange ca 400 000 tonn CO2. Halvparten av utslippene stammer fra forbrenning av organisk materiale. Disse utslippene regnes ikke med i kommunalt eller nasjonalt klimaregnskap. Fangst og lagring av disse utslippene innebærer at CO2 tas ut av det naturlige kretsløpet og gir en netto reduksjon av CO2 i atmosfæren, eller «negative utslipp» (såkalt Bio- CCS eller BECCS).

Realisering av karbonfangst på Klemetsrud vil gi betydelig potensiale for læring, og erfaringene vil kunne bidra til realisering av karbonfangst på tilsvarende anlegg både i Norge, Europa og globalt. Karbonfangst fra avfallsindustrien vil bidra til å nå verdens klimamål, økt industrialisering og grønn verdiskaping i Norge. Bare i Europa er det ca 450 tilsvarende forbrenningsanlegg, og globalt er avfallshåndtering en av de store utfordringene for helse og miljø.
Oslo jobber derfor for å gjøre prosjektet kjent i EU og har blant annet gitt ambassadører fra 20 EU-land opplæring og innsikt i hvordan Oslo jobber med karbonfangst på anlegget. EU fremhever CO2-håndtering som en viktig del av sin lavutslippsstrategi for Europa mot 2050.

Byrådet vil:

  • Arbeide for å redusere avfallsmengder, øke resirkulering og materialgjenvinning til minimum 65 prosent, i tråd med EUs krav
  • Sammen med Fortum Varme arbeide for realisering av karbonfangst på Klemetsrudanlegget som en del av statens fullskala karbonfangstprosjekt.
  • Samarbeide med andre myndigheter og næringsaktører for at design av produkter utformes slik at bruk av fossil plast i forbruksprodukter reduseres og materialer kan gjenvinnes
  • Utrede videre tiltak som kan bidra til avfallshåndtering uten klimagassutslipp og økt materialgjenvinning
  • Utrede hvordan utslippene fra kommunens anlegg for avfallsforbrenning på Haraldrud kan bli i samsvar med klima- målet for 2030
  • Arbeide for å øke produksjonen av biogass i kommunens anlegg. Jobbe for å fjerne barrierer som hindrer økt produksjon av biogass. Bidra til videre utvikling av markeder for biogass
  • Sikre at kommunens egne virksomheter kildesorterer, og jobbe for å få lovhjemmel til å pålegge private aktører til å kildesortere
  • Utrede tiltak for å redusere lystgassen i avløpsnettet og for økt uttak og energiutnyttelse av deponigassen
  • Arbeide for at deponier ikke lekker forurenset sigevann til elver og bekker ved ekstremnedbør og for at overvann ikke ender i avløpsrørene